Built by hand

Møt vindussnekker Petter Gantelius

En behagelig lukt av treverk møter meg når jeg kommer inn i verkstedet til vindussnekker Petter Gantelius. Vindusrammene henger pent fra taket og venter tålmodig på at det skal bli deres tur til å bli kjærlig restaurert.

Dette er et tidkrevende håndverk, og Petter er ekstremt nøye i jobben sin. Han drar hånden over treverket han har reparert, og bestemmer seg for at resultatet er perfekt.

Fortell litt om bakgrunnen din. For du har ikke alltid arbeidet med tre?

Sist arbeidet jeg som moderne sirkusartist. Det involverte akrobatikk, sjonglering og ulike former for ildkunster. Jeg har alltid vært tiltrukket av å gjøre vanskelige ting, og jeg liker å gjøre ting som er vanskelige, eller helst helt umulige.

Hvordan endte du opp som snekker?

Jeg har hatt snekring i blodet helt siden barndommen. Etter videregående begynte jeg på en utdannelse ved Institutionen för reglerteknik ved Lunds universitet i Sverige for å bli restaureringsarkitekt. Men det var for administrativt og hierarkisk for meg. Jeg passet ikke inn der. Jeg hadde lyst til å jobbe med hendene mine.

Jeg ga opp den planen, og jeg fortsatt å arbeide med kunsten min. Det var først da jeg møtt en gammel vindussnekker at jeg skjønte hva jet måtte gjøre. Etter 12 år som profesjonell moderne sirkusartist, startet jeg mitt eget snekkerfirma i 2014.

"Å skifte vinduer bare fordi det trekker, er som å kassere bilen fordi dekkene er slitt."

Hvor mange vindussnekkere er det i Sverige?

Det er vanskelig å si, siden mange holder seg unna rampelyset. De fleste har nok å gjøre, og de trenger ikke å markedsføre seg. Jeg er en av dem. Det er kanskje 200 av oss totalt. Jeg vet om rundt 100 snekkere.

Det høres ikke ut som om du må lete etter kunder?

Nei, det er kundene som leter etter meg. (Latter) Men jeg syntes det var vanskelig å finne god informasjon da jeg begynte som vindussnekker, så derfor deler jeg tipsene mine i sosiale medier. Det har gitt meg flere oppdrag og skapt oppmerksomhet. Det er den beste måten jeg kan markedsføre meg på – ved å dele det jeg gjør.

"Jeg har mange elektriske verktøy som gjør det enklere å arbeide mer effektivt, men de bråker og lager støv, og ofte må jeg stå lenger unna det jeg arbeider på."

Hva er det beste med jobben din?

Drømmeoppdraget inkluderer utslitte antikke vinduer som tilhører en kunde som lenge har vært på utkikk etter noen som kan restaurere dem. De vakreste oppgavene er å skjære til glasset, stryke ut kittet, fjerne skadet treverk og lage nye deler som passer helt perfekt. Å høvle bort den siste tidelen av en millimeter, og se det gamle og det nye passe sømløst sammen.

Samtidig er arbeidet svært variert. Av og til hakker jeg i betong, og i neste øyeblikk skjærer jeg i 200 år gammelt håndblåst glass eller monterer en karm 15 meter oppe i luften.

"Å høvle bort den siste tidelen av en millimeter, og se det gamle og det nye passe sømløst sammen."

Jeg forstår at du i hovedsak bruker håndverktøy?

Jeg vil si at jeg bruker det riktige verktøyet til den riktige oppgaven. Mange ganger er det raskere og enklere å arbeide for hånd enn å finne fram en maskin og gjøre den klar for oppgaven. Jeg har mange elektriske verktøy som gjør det enklere å arbeide mer effektivt, men de bråker og lager støv, og jeg må stå lenger unna det jeg arbeider på.

Hvilke verktøy klarer du deg ikke uten?

Jeg hadde ikke klart meg uten mange verktøy! Men det jeg ville savnet mest, er HDC-stemjernet mitt, som jeg alltid har festet i beltet. Og den japanske sagen. Den hadde jeg ikke klart meg uten. HDC-stemjernets flate form gjør at jeg kommer til på steder der jeg ikke kommer til med andre stemjern, og jernsålen gir meg umiddelbare tilbakemeldinger om hvor jevn overflaten er.

Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

Jeg har sikkert ti forskjellige typiske arbeidsdager. Når jeg arbeider i verkstedet, kan jeg gjennomføre en varetelling, måle, fjerne lakk og skrape maling eller restaurere treverk, kanskje skjære glass, stryke ut kitt, male eller behandle gamle jernbeslag med linfrøolje.

En kunde kan komme med et takvindu som lekker vann og som må restaureres, eller jeg kan stå i et stillas og sage bort ødelagt treverk fra en vinduskarm. Jeg må ha flere eksemplarer av de viktigste verktøyene, siden jeg aldri vet hva som skjuler seg under metall og maling.

"Jeg har alltid vært tiltrukket av å gjøre vanskelig ting."

Har du noen gang takket nei til et oppdrag fordi du mente det var umulig?

Jeg har takket nei til oppdrag, men ikke fordi de har vært umulige. Det handlet mer om at de kom til å bli for kostbare. For eksempel hadde jeg oppdrag med vinduer fra 1980-tallet som var laget av dårlig treverk og dårlig glass. Den typen oppdrag koster mye mer enn det er verdt. Men jeg har også arbeidet med veldig gamle vinduer der bare 10 prosent av rammen kunne bevares, og resten ble byttet ut. Hvis det er økonomisk fornuftig, takker jeg ja.

Hva er det viktigste å tenke gjennom i et restaureringsprosjekt?

Det viktigste er at det er brukt linolje, noe som har fungert i mange hundre år, og som er det eneste som gir riktig næring til det gamle materialet. Å reparere treverket helt perfekt er også helt avgjørende for at vinduene skal vare.

Har du flere tips, eller foretrekker du å holde dem for deg selv?

Jeg deler gladelig. Det jeg gjør, er vanskelig nok i seg selv, så jeg trenger ikke å holde på forretningshemmeligheter. Jeg bruker stemjern til de fleste prosjektene, og jeg må slipe dem ofte. Men jeg hater våtsliping. Det tar for lang tid. Isteden bruker jeg en slipemaskin, for den brenner ikke eggen like mye som ved våtsliping.

Før jeg sliper, legger jeg stemjernet i fryseren. HDC-stemjernet er laget av et så solid jern at det holder på kulden mye lengre, slik at jeg kan slipe ny egg uten å være redd for at den skal bli brent. Deretter sliper jeg den rå kanten, og så finpolerer jeg ved hjelp av en benkpoleringsmaskin og poleringspasta. Da får jeg raskt en fin og skarp egg. Det er naturligvis ikke like perfekt som med en japansk våtslipestein, men det holder lenge til det meste av det jeg bruker den til.