Det startet med skipsspiker
Men den gang hammerne først begynte å slå, var det skipsspiker som var hovedproduktet. De håndsmidde spikerne ble raskt kjent for sin førsteklasses kvalitet og ble eksportert langt utenfor Sveriges grenser, blant annet til Spania og Portugal. Akkurat som våre økser flere hundre år senere.
Da Jakob Renstierna døde i 1716 tok enken, Magdalena Toutin-Reenstierna, over smien. Hun solgte den i sin tur i 1732 til enken Brigitta Wallrave von Berchner, som døde i 1745, og overlot smien til barnebarnet, Maria Eleonora Strahlenberg. På den tiden var det først og fremst spiker, spader og økser som ble laget i smien.
Alt fra vaffeljern til jernbanevogner
Gjennom tidene har Hults Bruk ekspandert til et stort utvalg av gjenstander. Smidde plater og ankerkjettinger, støpejernsmøbler og -ovner, vaffeljern og andre små hverdagsartikler. Deretter kom produksjonen økser og spader som ble brukt av bønder i regionen til arbeid i skogen og på åkeren. På slutten av 1800-tallet ble det til og med produsert jernbanevogner ved Hults Bruk.
Etter å hatt ulike eiere ble smien kjøpt av Magnus Lorentz Ekelund i 1818. Han lyktes med å bygge en liten landsby rundt smien og etablerte en skole for barna til arbeiderne. Læreren ble lønnet av smien. Men det var sønnen til Magnus Ekelund, Gunnar Ekelund, som snart skulle komme til å stå bak den største endringen for smien.
Øksen og Gunnar Ekelund
På 1870-tallet hadde økser blitt en stor del av produksjonen ved Hults Bruk. Dette var en turbulent periode med store forandringer i Europa som følge av den industrielle revolusjonen. Som et resultat av den store utviklingen på alle samfunnsområder, økte etterspørselen etter skogsprodukter og dermed også etter økser.
Hults Bruks eier Gunnar Ekelund reiste til Amerika for å lære og for å få inspirasjon. Tilbake tok han med seg ikke bare nye produksjonsteknikker, men også hickoryskaft og nye øksedesign, som for eksempel Montreal og Yankee. Med tiden ble disse noen av våre mest populære og slitesterke øksemodeller.
I 1877 kjøpte han også to nye maskiner for å møte etterspørselen. Øksene fra Hults Bruk fikk med tiden et stadig bedre rykte, og på 1900-tallet ble de eksportert over hele verden. Hults Bruk var også representert på den 5. verdensutstillingen i Wien 1873.
Hults Bruk økser rundt om i verden
Økser fra Hults Bruk har vært solgt under en rekke forskjellige navn, som «Flecha» i Sør-Amerika, «Jarrah Jack» i Australia og «Tiger» i Sørøst-Asia. Men med tiden var det Agdor som fremstod som det mest utbredte og holdbare varemerket, som har vært fast innslag i sortimentet til Hults Bruk i nesten 100 år. Det klassiske Agdor-sortimentet hentet inspirasjon fra tradisjonelle nord-amerikanske økser fra slutten av 1800-tallet. I en tid da øks var det viktigste verktøyet i tømmerindustrien, ble Agdor-økser førstevalget for tømmerhoggere verden over. Agdor-økser ble valgt på grunn av den enestående kvaliteten på stål og smiing. Agdor-merket ble spesielt populært i regioner med hardt og vanskelig tre, og tømmerhoggere betalte gladelig en månedslønn eller mer for en Agdor-øks som var laget på den andre siden av jordkloden.
